Mange har allerede besøkt utstillingen deres i Hauganhuset på Bygdetunet. Den åpnet som kjent 8. mai. Delt i fem grupper, har «etterforskerne» fordypet seg i ulike emner. De har for det meste holdt til på Bygdetunet med Signe Hultgren som tilrettelegger. Det er jo her det aller meste av kilder, dokumentasjon og fysiske gjenstander fra krigsårene er å finne.
 |
| Den kjente jødiske Vestfold-familien Sachnowitzs historie er blant dem som fortelles i utstillingen. Dokumentasjonen er det Leah Vedvik (tv) og Sofie Berg som står for. |
Bygdetunets initiativ
Initiativet til prosjektet kom fra Bygdetunets daglige leder. Hultgren synes det er storartet at så mange unge ville være med og løfte fram den lokale krigshistorien med ungdommers nysgjerrighet og tilnærming.
- De har jo et helt annet blikk for eksempel for digitale hjelpe- og virkemidler enn oss eldre. I utstillingen kommer det godt fram. De har blant laget QR-koder som bringer besøkende til videosnutter og digitale informasjonstavler. Alt er blitt til underveis i prosjektet, forteller Hultgren og berømmer samarbeidet med Pål Sørli, lærer på ungdomsskolen.
Stemmen fra London
Gode eksempler kommer fra «radiogruppa» som har jaktet på lydmateriale fra krigsårene. De har funnet mye mer enn «stemmen fra London», Toralv Øksnevads dype og alvorstunge innannonsering av eksilregjeringens sendinger.
Neo Kjærås Johansen og Liam Aamodt har gjort medaljer og utmerkelser til et tema. Inngangen til dette emnet kom så å si av seg selv, forteller Neo.
- Oldefar, Ragnar Kjærås, var ombord i ett av de mange norske skipene i handelsflåten som ble torpedert under krigen. Han kom heldigvis levende fra det. Etter krigen fikk han både Haakon VIIs fredsmedalje, Krigsmedaljen og Deltakermedaljen, forteller Neo.
 |
| Liam Aamodt (tv) og Noa Kjærås Johansen har jobbet med dokumentasjon av ulike æresmedaljer som ble tildelt krigsheltene. John Tobias Bue (midten) og Liam Kongsli-Willumstad har funnet fram laget videoer med bla med lydmateriale fra krigens dager. |
Drept 14 år gammel
For gruppa som har samlet biografiske opplysninger om de 48 fra Stokke som døde under krigen, måtte det ha gjort sterkt inntrykk å se at den yngste var på deres egen alder - bare 14 år.
- Rolf Olav Hobæk rømte fra familien og sluttet seg til motstandsstyrkene på Hadeland. Der ble han ganske tidlig etter krigsutbruddet drept av tyskerne, forteller gruppemedlemmene.
Bilder og korte opplysninger om alle fra Stokke som omkom i krigshandlingene, presenteres på store informasjonstavler i Hauganhuset. Det var i forbindelse med dette arbeidet at de kritiske granskerne fant stavefeil og en navneforveksling på bautaen i sentrum.
 |
| Martine Gravdal (tv), Henriette Haugan, Kwan Suksanit og William Hynne Røe har gjort en stor jobb med å finne bilder av og opplysninger om krigens ofre i Stokke. |
Sachnowitz på Gjein
Leah Vedvik og Sofie Bergs interesse har rettet seg mot skjebnen til den kjente jødiske Vestfold-familien Sachnowitz.
- Herman var den eneste av familiemedlemmene som overlevde i konsentrasjonsleiren. Foreldrene og de andre syv barna ble alle drept i gasskamrene, forteller de to.
Familien ble arrestert da alle unntatt én oppholdt seg på Gjein i Stokke. Gården hadde familiefaren Israel Leib Sachnowitz kjøpt da de opplevde det å bli stadig mer guffent hjemme i Larvik.
 |
| Ingen utstilling om 2. verdenskrig uten å vise noen av effektene som ble brukt av heimevernet og soldater under krigen. Simon Hansen-Mythe (tv) og Trym Reinskås Lehn-Pedersen har hentet fram utvalgte gjenstander fra museets samling som presenteres i utstillingen. |
Mat, klær, utstyr
En gruppe «etterforskere» har sjekket hva som var tilgjengelig at matvarer under krigen, andre har gransket hvordan man ordnet seg med klær.
Og naturligvis må et elevarbeid om krigen gi et bilde av krigsmateriellet - sekker, stridsrasjoner, radioer og gassmasker for å ha nevnt noen. En rekke gjenstander er hentet fram fra bygdemuseets magasin og innlemmet i elevenes utstilling i Hauganhuset.
Signe Hultgren er begeistret over engasjementet de atten eleven har vist underveis i dette pilotprosjektet.
- Jeg håper vi framover kan få inn nye grupper av «museumsetterforskere», sier Hultgren og er klar på hva som er museets formål:
- Vi ønsker å vekke de unges interessere og begeistring for vår lokale kulturarv. Å skape «caser» og temaer som dette tror vi er én av flere veier å gå. Særlig hyggelig er det å erfare at skolen ser at dette er et arbeid som passer godt inn i deres egne planer og undervisning, sier Hultgren.
DNB Sparebankkstiftelsen og Bokemoa Nærmiljøutvalg har gitt økonomisk støtte til prosjektet.Elevenes egen informasjon om prosjektet, og plakaten ungdommene har laget, finner du her: https://www.stokkebygdetun.no/bokemoa-cafe/
