Historien begynner for noen år siden. Etter tre generasjoner med grønnsaksproduksjon på Smidsrød gård, sto brødreparene Åsmund og Lars Helland Bjertnæs og Henrik Raastad-Hoel og Øystein Hoel ved et veiskille. Salatmarkedet, som de lenge hadde dominert, var i ferd med å nå metningspunktet.
– Dette er for rundt ti år siden. Vi måtte tenke nytt. På dette tidspunktet var den norske importen av poteter på rundt 40 prosent, og vi registrerte at blant annet de franske amandinepotetene var godt representert i butikken, forteller Åsmund Bjertnæs til Stokkemagasinet.
![]() |
- En helt ny type potet, skapt og utviklet i Vestfold og i vårt eget laboratorium. Hva var vel mer passende enn å kalle den Morene, spør Åsmund Bjærtnæs. …. |
Idéen som slo rot
Med et sterkt ønske om å produsere mer norsk mat, satte de seg et ambisiøst mål: å utvikle små, delikate poteter som kunne serveres med skallet på og bli en helårsvare til norske restauranter og butikker.
Ambisjonen var ikke bare å dyrke potetene – de ville ha full kontroll over verdikjeden fra jord til butikkhylle.
Forsøk med settepoteter ble satt i gang på egne jorder. Bonde-brødrene dro på studieturer til grønnsakproduksjonens foregangsland Nederland, søkte råd hos profilerte kokker som Tom Victor Gausdal og sentrale personer i dagligvarebransjen som Meny-gründer Sjur Gran.
Så fikk de kontakt med Englands i særklasse største potetekspert.
- Han ga et klart råd: Vil dere ha bedre settepoteter, ja, da må dere lage dem selv!
Merkenavn etter raet
To polske medarbeidere, begge med forskerbakgrunn, ble sendt til Skotland og kom tilbake med en komplett kokebok for hvordan de kunne skape en ny type potet i det selvfinansierte laboratoriet de nå ville bygge hjemme på gården; alt mens faglige impulser stadig ble plukket opp både utenlands og her hjemme.
- Å produsere småpoteter var mer utfordrende og komplekst enn vi hadde sett for oss. De kontinuerlige utviklings- og forbedringsmulighetene er noe av det som fortsatt gjør det så gøy og givende, sier Åsmund.
Resultatet ble altså morenepotetene – små, ensartede vekster med navn etter Vestfolds fruktbare morenejord.
- Det er et langsiktig løp, hvor potetene som starter som morplanter i laboratoriet, skal oppformeres i 3 – 4 år, før de dyrkes som matpotet det femte året. De potetene som høstes i disse dager, ble utviklet i 2021, mens de som utvikles i laboratoriet denn sesongen skal i jorda først i 2030.
I dag produserer Bjertnæs & Hoel også perlepoteter – enda mindre enn morenepotetene – og har planer om å introdusere en enda mindre variant. Potetene selges nå ti måneder i året.
- Drømmen er å selge våre norske poteter alle årets måneder, sier Bjertnæs.
![]() |
Innhøsting av poteter. Foto: Lars H. Bjertnæs |
Et moderne landbrukseventyr
Bedriften produserer nå rundt 5000 tonn poteter i året, i tillegg til seks-sju millioner salathoder. Dyrkingen skjer på seks kystnære Vestfold-gårder. I fjor omsatte virksomheten for mer enn 150 millioner kroner. Resultatet før skatt var snaut 12 millioner.
Bak tallene ligger en kombinasjon av tradisjon og svært avansert teknologi. Utplanting skjer feks ved hjelp av halvautomatiserte plantemaskiner, som styres av GPS. Ugress fjernes med lukeroboter som styres av kamera og datamaskiner. Produksjonen er sertifisert etter den internasjonale standarden Global GAP, med fokus på miljø, bærekraft og mattrygghet.
I vekstsesongen sysselsetter Bjertnæs & Hoel rundt 80 arbeidere fra flere nasjoner. Rundt 40 kommer fra Vietnam og like mange kommer fra Polen. Staben preges av en enestående lojalitet til bedriften. De første utenlandske medarbeiderne ble ansatt allerede midt på 1980-tallet. Flere familier som i dag er knyttet til bedriften, har jobbet her i over 20 år.
En av våre trofaste medarbeidere fra Vietnam ble nylig - i en alder av 75 - tildelt Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste. Trivsel skaper arbeidsglede og kvalitet, fortsetter han.
- Vi involverer medarbeiderne i utviklingen av drift og produksjon. En gang i måneden møtes alle til felles middag. På menyen? Jo, retter fra de ansattes hjemland, servert med lystige historier og mye latter.
– Vi lærer like mye av hverandre som vi gjør av selve produksjonen, mener Åsmund.
![]() |
Fra Vestfold-jordene via anlegget på Borgeskogen forsyner Bjertnæs & Hoel norske forbrukere årlig med 6-7 millioner salathoder. |
Samfunnsbygging i Polen og Vietnam
Ledelsen drar regelmessig (ca hvert tredje år) til Vietnam for å besøke medarbeiderne der, møte familiene deres og holde seminarer. Den samme åpenheten preger samarbeidet med de polske ansatte – og studentutvekslingen med landbruksuniversiteter over hele verden.
- Vi er glade for og stolte over å ha bidratt til samfunnsbygging i lokalsamfunn både i Vietnam og Polen gjennom en årrekke. Vi bygger broer mellom tradisjon og innovasjon, mellom lokal forankring og internasjonalt samarbeid, sier Åsmund.
På Borgeskogen har Bjertnæs & Hoel investert omtrent 100 millioner kroner i et 5.200 kvadratmeter stort vaske-, sorterings- og pakkeanlegg. Potetene går gjennom avanserte systemer som sikrer at bare de beste havner på tallerkenen. Morenepoteter og perlepoteter sendes for det meste til Meny-kjeden og restaurantkjøkken, mens salaten havner hos en lang rekke butikker i Norgesgruppen og Spar.
![]() |
Det første året dyrkes potetene i laboratorium og veksthus for produksjon av settepoteter. Foto: Nadia Frantsen |
Slik lages en ny generasjon Morene-poteter
Slik lages en ny generasjon Morene-poteter
- Bjertnæs & Hoel er landets eneste potetprodusent med eget oppformeringslaboratorium.
- Her oppformeres egne sorter i det som kalles meristemoppformering.
- Oppformeringen foregår ved å skjære av avleggere - og dyrke dem i en løsning basert på sukker og algegele.
- Disse plantes ut i veksthus slik at plantene kan få sine første knoller.
- Et par sesonger til med oppformering i dedikerte felt - før de har det som kalles settepoteter.