Nå to år seinere er samtalene rundt kaffebordet i leiligheten på Soletunet fortsatt et livfullt høydepunkt - for dem begge.

- Skravla går i ett, kommer det kjapt fra Erna. 

Hun fikk leilighet på Soletunet for et år side, var blitt skikkelig skral til beins etter at en automatisk skyvedør på Obs dyttet henne over ende. Erna havnet i rullestol og da er det krevende å ta seg rundt i det sosiale landskapet. Desto hyggeligere da at Anne Kristin kommer innom med kaffe, kaker og god tid hver andre uke.

De fant fort tonen. Et felles kontaktpunkt var nemlig interessen for reiser og utenlandsopphold.

- Anne Karin er rett som det er på tur, og når hun kommer hjem har hun så mye fengende å fortelle. Jeg og ektemannen min var også mye på tur. Vi hadde feriehus i Spania. Var der på vinteropphold sikkert minst tjue ganger.

Erna røper at hun også var «sjømann» i tre år - ombord på tankskip sammen med ektefellen.

- Men da jeg ble gravid i åpent hav, kastet kapteinen meg i land, humrer 94-åringen. Det skulle bli hennes første datter. Siden ble det til. Døtrene bor nå henholdsvis i Bærum og Numedal. Dermed er det et stykke vei til Stokke.

I sitt landfaste Stokke-liv jobbet hun ved likningskontoret og trygdekontoret. Faktisk møttes Erna og Anne Kristin i rådhusets ganger på 1970-tallet da Anne Kristin også jobbet der.

Anne Kristin hadde ikke vært lenge pensjonist før hun følte behov for å finne noe «å ta seg til». Hun skjønte raskt at besøkstjenesten ville passe hennes ganske utadvendte og sosiale sinnelag.

- Jeg liker å snakke med folk, den personlige kontakten. Det er vel rett og slett et kjennetegn ved oss besøksvenner. Vi er rundt tjue aktive som har et særs fint fellesskap blant annet i faglige samlinger og ved sosiale sammenkomster.

Stadig flere ønsker en besøksvenn, så nå om dagen trenger besøkstjenesten flere på laget, forteller Anne Kristin.

- Det er en givende og hyggelig oppgave - ikke bare for unge pensjonister men også for folk i jobb. Som besøksvenn gir du litt av deg selv. Til gjengjeld får du oppleve hvor mye det betyr for dem som virkelig trenger det.

- Men forpliktende også vel?

- Besøksvennene må sette av en til to timer hver eller annenhver uke, men selv noen timer få i måneden kan være nok til å gjøre en stor forskjell, sier Anne Kristin med klar appell til alle med litt tid til overs og som liker samvær med andre mennesker.