Å drive forskning fra hjemmekontoret passer ham perfekt, bekjenner teologen. Han er fornøyd med å ha en romslig arbeidsgiver, MF vitenskapelig høyskole, tidligere kjent som Menighetsfakultetet, i Oslo.

- Men det krever selvdisiplin å jobbe på hjemmekontor - og det har jeg, humrer stokkesokningen. Han har Det gamle testamente som sitt spesiale. 

I Granerøds studérkammer er bokhyllene smekk fulle fra gulv til tak med faglige verk. Arbeidsbordet er heldekket med faglitteratur i oppslag. Hebraiske skrifttegn ruller over pc-skjermene. Han skriver på en vitenskapelig artikkel med tema fra Salmenes bok. Når han et øyeblikk grunner på neste formulering, finner han kanskje det forløsende ved å vende blikket bort fra kontorlandskapet til den landlige naturen utenfor. 

Jødisk samfunn i perserriket

Slik er historikerens arbeidsmiljø på hjemmeplan. Viktige deler av Granerøds forskningsarbeid gjøres nettopp her. Og her skrev han mye av den boka som har gjort han kjent i det internasjonale fagmiljøet.

- Mitt mest omfattende vitenskapelige prosjekt handler om det relativt store jødiske samfunnet på øya Elefantine i Nilen i en periode da øya var under persisk herredømme. På 400-tallet før Kristus var her nemlig et jødisk samfunn som i mangt skilte seg fra jødedommen i den tids Israel, forteller Granerød.

For drøyt hundre år siden ble det funnet et rikholdig skriflig materiale som stammet fra dette jødiske miljøet som voktet Perserrikets sørvestlige grense, sør i Egypt.  

- De var integrert i samfunnet - jobbet som tjenere og soldater. Hvordan de tenkte og praktiserte sin jødedom framgår av ulike skriftlige beretninger - blant annet brev og rettsdokumenter. Min forskningsmessige tilnærming handler om å tolke, forstå og sette tekstene i en historisk, samfunnsmessig og religiøs sammenheng.

- Hva var essensen i det du fant ut gjennom denne arbeidet?

- Skriftene tegner et annet bilde av jødisk liv og praksis enn det vi kjenner fra Det gamle testamente alene. Dels kan det handle om direkte motsetninger, dels om supplement til Det gamle testamentet.

Ikke “mainstream” akkurat

Den meriterte forskeren har begått flere bøker og en rekke vitenskaplige artikler. For to år siden publiserte han blant annet en bok om de bibelske Klagesangene.

Granerød erkjenner at det ikke akkurat er «mainstream-stoff» han beskjeftiger seg med. Likevel er det mer konkret enn den astrofysiske interessen han var tiltrukket av som ung.

- Hvorfor skal vi være interessert  i Det gamle testamente i våre dager?

- Simpelthen fordi tekstene i Bibelens gamle testamente har vært en sentral del av vår kultur gjennom 2000 år. Siden oldkirken har disse tekstene dannet grunnlaget for filosofi og tenkning. Ja, vi kan knapt forestille oss hvordan den vestlige kulturen ville vært uten. Mange av livets store fortellinger og dilemmaer er formulert allerede der, sier historikeren.

Sin religiøse oppvåkning hadde Granerød i tenårene. Han hadde sin plass i det kristne ungdomsmiljøet i Stokke.

- Jeg kom med i et rockeband og ungdomskor i Stokke kirke, ikke så veldig forskjellig fra ten-sing. Det var nok i denne tida at ideen om at jeg ville bli prest modnet seg. Jeg hadde en sterk trang til å få mere kunnskap om Bibelen. Årene med teologistudier var engasjerende, nesten som o-faget på skolen. De teologiske disiplinene gir kunnskap og innsikt i så mye. 

- Men prest ble du ikke?

- Jeg har presteutdanning, men har aldri blitt ordinert. Jeg praktiserte som ikke-ordinert prestevikar en periode, men fant underveis ut at prestegjerningen ikke lå for meg, i det minste ikke ennå. Iveren etter å finne svar var på de religionshistoriske og teologiske spørsmålene dabbet derimot ikke av.  Jeg erfarte fort en særlig interesse for de språklige og historiske fagene.

Kirken er “litt i overkant politisk”

- Hvor står «presten i deg» i forhold til dagens kirke?

Granerød blir litt tenksom; lar oss forstå at det er sider ved dagens norske kirke som han ikke er helt fortrolig med.

- Jeg er kanskje litt konservativ og opplever kirken som i overkant politisk, medgir han etter litt. 

Han synes det er meningsfylt «bare» å være historiker. Når han trenger avveksling fra de akademiske syslene, svinger han øksa og kløyver en favn for de kalde dagene som kommer. Den sosiale ingrediensen i hans Stokke-liv er blant annet et par kvelder med innebandy og basketball i regi av herregruppen i Stokke Idrettslag. 

- Det er et lavterskeltilbud som alltid har plass til flere, sier han.

Vi antyder at det er en smule eksotisk med en professor som sitter og studerer flere tusen år gamle skrifter fra Midt-Østen i en liten Stokke-bygd. Da parerer Granerød med at han i høy grad er opptatt av den lokale historien også.

- Riktig nok er jeg ikke medlem i historielaget, men jeg kommer til å bli, ler han.