Gjennestad-toppen logger av. Nå skal han på tur med telt, kart, kompass og barnebarn.

40 år på Gjennestad er over når Fossnes nå blir pensjonist. De siste 14 årene har han vært den visjonære, respekterte og kraftfulle daglige lederen for Gjennestad drift. I alle år har han jobbet på lag med naturen. Nå vil han bare nyte den, dra på tur i skog og hei, til topp og tind - aller helst sammen med barnebarn. Han har fem av dem.

- Ikke det, jeg er stadig ute i vår fantastiske Vestfold-natur. Går i Storås to-tre ganger i uka. Det har blitt noen tusen turer i årenes løp. Det er så mange flotte steder i fylket vårt. Ikke minst i Lågendalen, sier Geir begeistret og trekker fram Ibsenåsen, Damvannskollen og Røysa naturreservat som noen favoritter.
 

Men turfølget er ikke mindre viktig. Nå som han har skaffet seg nytt tomannstelt skulle vi tro det er for å ha med kona Laila, men nei.

- Hun fikk mer enn nok av teltliv og maur i oppveksten, røper Geir. Så jeg tar med barnebarn. For eksempel «må» alle være med bestefar over Besseggen. I sommer er det ti-åringens tur. I fjor var jeg på Galdhøpiggen med et annet barnebarn.

Teltliv var det fint lite av i hans egen barndom i Vennesla. Desto viktigere ble andre erfaringer, først og fremst de verdiene han fikk gjennom mye samvær med sin bestefar, gårdbrukeren Ole Gundersen. 

- Han ble mitt forbilde. Tok seg tid til meg. Vi snakket og jobbet sammen dagen lang. Å arbeide var lystbetont. Vi trenger forbilder. Her på Gjennestad har forgjengeren min, rektor Harald Pettersen, vært en ledestjerne. 

I Pettersens tid var rektor den som styrte hele butikken. Så i 2011 ble Gjennestad delt mellom skole og drift. Geir ble øverste leder for den næringsbaserte delen. 

- Det var Harald som fikk meg interessert i energi, teknisk utvikling og sånt - allerede mens jeg var gartnerskoleelev på 1970-tallet. Alt hans engasjement dreide seg om å utvikle Gjennestad.

Han trekker også fram pastor Jan Helge Frøen i frikirken som et forbilde. Der har han vært aktiv i 35 år.

- Er det noe dagens barn og unge trenger er det nettopp gode forbilder, slike som jeg har hatt. 

Han legger skyndsomt til at han slett ikke mener å si at han selv er et slikt. Men han prøver å ta på alvor det han selv har erfart - betydningen av å bli sett. 

- Det kan for eksempel være å ta barnebarna med på med tur. Eller bare ta seg tid til å lage seljefløyte sammen med dem.

Seljefløyta nevnt, og Geir blir ivrig, henter fram et stykke papir og blyant. Han skisser en ny måte å lage seljefløyte på. Lettere å lage enn den vi plundret med i barndommen, mener han. Barken sprekker ikke så lett heller. Han tror han fant oppskriften på YouTube.

Men illustrasjonens dypeste formål er et ennet enn selve seljefløyta: Det gjelder å bruke tid med de unge - se dem.

- Det var den viktigste lærdommen jeg også fikk som elev her på skolen. Gjennestad Gartnerskole het den den gang. Vi elever ble sett. Vi lærte at arbeid er meningsfullt og lystbetont. Og vi ble gitt oppgaver og betrodd ansvar. «Det er lov å gjøre feil!» gjentok lærerne stadig - høvdinger som Olav Lofthaug og Ola Bjelland.

Det mottoet har han levd etter selv også. Går det galt, ja, så prøv igjen. Hvilken tabbe er det så han selv vil trekke fram?

Geir faller bakover i stolen med en høylydt latter som må høres over hele bruket.

- Uten tvil: «Gassifiseringsprosjektet», som det ble kalt. Vi var først ute i landet med et stort anlegg basert på knottfyring. Et pionerprosjekt som ble åpnet med brask og bram og med stort oppbud av politikere og presse. Snor ble klippet og alt virket. Men bare i et par timer.

Siden ble det flere år med stopp på stopp og endeløst med plunder - helt til at han måtte innse at satsingen var en fadese.

Så fant de på å bytte gassifiseringsenheten med et flisfyringsanlegg. Det ble en suksess. Gjennestad har i dag en fornybarandel i energiforbruk på oppvarming på over 80%. Et langt steg videre i  miljøsatsingen er tatt med den massive investeringen i solceller og ren egenprodusert strøm. 

Tak- og noen veggflater er kledd med paneler som produserer svære mengder med grønn energi.

- Ja, nå lager vi mye mer strøm enn vi får gjort oss nytte av i øyeblikket. 

- Er det ikke bare å sluse overskuddet ut i nettet og få betalt?

- Ja, i prinsippet. Men vi får for lite igjen og i perioder er jo strømprisen dessuten negativ så vi må betale for å sende den fra oss. Men vi har løsningen. Snart har vi alt klart for at strømoverskuddet kan brukes til å varme vann i en elektrokjele for lagring i en 140.000 liter stor tank! Den vil fungere nesten som et digert batteri.

Fossnes har vært opptatt av utvikling og forbedring på alle plan og forteller med et engasjement som om han skal lede Gjennestad gjennom nye tekniske framskritt enda et tiår eller to.

Som leder er han kjent for å praktisere "management by walking around». Men han understreker at driften av et sted som Gjennestad ikke er noe one-man-show. 

- Det handler om de du har rundt deg, for min del om ledergruppa. Med gode folk, tillitsfulle relasjoner og en felles opplevelse av å være på samme lag, ja, da er det ikke grenser for hva man kan få til, sier han.

Det betyr ikke at det alltid er enighet om saker og ting i ledelsen. På vei til kaféen, Vestfolds særs populære lunsjsted og møteplass på dagtid, røper han et eksempel på en av hans tapte saker.

- Jeg var i mot at vi skulle satse på kafédrift, hvisker han der vi står i kassakøen. «Hva skal vi vel med kafé» spurte jeg. 

Flertallet i ledergruppa var enig. Men Geir Mellingen nektet å gi seg. Han «fikk viljen sin» og kafeen er, som alle kan se, blitt en suksess uten like, sier han. Nå er han svært fornøyd med å ha blitt «overkjørt». 

Skolen og driftsdelen er basert på et kristent verdigrunnlag. Det er også hans personlige ståsted. Bibelen er forresten nesten det eneste han har av synlig papir på arbeidsplassen. Alt annet har han skyflet over i det digitale universet.

Kontoret er med andre ord striglet og klart til etterfølgeren flytter inn.
 

En god og respektert leder forlater nå en økonomisk solid virksomhet med et godt omdømme blant kunder, leverandører og myndigheter, og et velholdt og klimavennlig skole- og internatanlegg. 

Agnar Kvalbein, styreleder