Flere hundre tusen arbeidere «strijobber» for Laila og Steinar.

– Dette er ikke bare en jobb, det er også en livsstil – og rekreasjon, forteller de to. 

Likevel håper de at driften etter hvert kan bli stor nok til å finansiere i hvert fall én full stilling.

Vi treffer de to driftige røkterne på det sjarmerende Alonsohuset på Helgerød. De siste par årene har nemlig en gruppe «villabier» hospitert hos Alonso hvor de har kunnet summe og surre rundt i stedets mangfoldige plante- og  blomsteridyll. I løpet av sommeren kvitterer de med velsmakende sommerhonning, som kulturarenaens gjester får kjøpt på stedet.

– Jeg er innom hver uke for å sjekke at de har det greit, forteller Laila. Først og fremst handler det om å se etter at biene har nok plass i kuben. Er det for trangt, kan de begynne å sverme – det vil si at halve kuben bryter ut for å starte en ny koloni. Og er det glissent i kuben faller temperaturen, og det er heller ikke gunstig for liv og produktivitet.

Sverming er bienes naturlige måte å formere seg på, men for birøktere som Laila og Steinar er det viktig å ha styring med prosessen. To ganger har de opplevd at biene har svermet og stukket av for å danne et nytt samfunn utenfor kubene. Men de dro ikke langt og var forholdvis lette å hanke inn igjen.

– Når vi vil starte en ny kube, forbereder vi oss i god tid. I praksis deles et sunt samfunn i to og gis en ny kube, samtidig som vi setter inn en av Lailas unge, friske dronninger, forklarer Steinar.

Hjemme i Grimestadveien avler Laila nemlig fram nye dronninger – i fjor hele 120. Dronningen er selve livgiveren i en kube. En god dronning kan legge opptil 2000 egg om dagen og lever inntil seks år, forteller han. 

- Verre går det med dronene, eller hannene. Parring er deres eneste oppgave her i livet, og etter akten dør de. Dronningen derimot kan leve i inntil seks år, men vi skifter henne ut etter to. Slik opprettholder vi styrken i kuben.

Arbeiderne lever ikke lenge de heller for så vidt - rundt 40 dager. De dør utenfor kuben, som regel på vei tilbake med en last pollen og nektar. Men når de dør i tjenesten har de gjort en kjempeviktig jobb for bisamfunnet - og ikke minst oss i storsamfunnet.

Biene - både de tamme og ville er, som vi alle vet, kritisk viktige for natur og matproduksjon. 

- Uten dem skjer det ingen befruktning av planter, heller ikke blir det honning til glede for oss mennesker. De siste årene har folk blitt smertelig klar over hvor ille naturen er ute å kjøre fordi mangfoldet av insekter har falt så dramatisk. 

Særlig bekymringsfull er den kraftige nedgangen i pollinerende insekter.  

- Tamme bier kan ikke erstatte dette tapet, men vi kan i det minste bøte på noe av skaden. Derfor er det så viktig at det over alt finnes næringsgrunnlag for biene - blomstrende og nektarmette løvetann i veikantene og frodige, naturlige «beiteområder» på gårdene. 

Han ler ler godt av spørsmålet om bier noen ganger søker friheten og stikker av med de ville.

– Nei, de holder seg lojale mot sin kube og sin dronning. De bor jo sammen med moren sin!

Bikuben er en nøye organisert samfunnsmaskin. Dronningen har én oppgave: Å legge egg. Arbeiderbiene – hunnene – sørger for alt annet: å samle nektar, bygge vokskaker, stelle larver og beskytte kuben.

– Arbeiderbiene endrer arbeidsoppgaver med alderen - fra rengjørere som nyfødte, til barnepassere, til vokskakebyggere – og til slutt flygende nektarsankere, forklarer Steinar.

Produksjonen følger årets rytme. I midten av juli fraktes kubene hjem fra forskjellige utmarksområder og sommerhonningen hentes ut av tavlene. Deretter gjøres de klar for neste innhøsting. Nattestid, når det er ro i kubene, lastes de ombord i bilen og kjøres til Sørlandet. Der settes de ut i skog og hei hvor tilgangen er god på lyng - særlig røsslyng.

I midten av september hentes de hjem til Stokke igjen, tømmes for honning og kubene prepareres for vinterdvalen. Næringen biene får gjennom vinteren er en sukkerblanding.  

– Lynghonningen har en intens aroma og smak som virkelig skiller seg ut, sier Steinar. 

I fjor høstet de til sammen rundt tre tonn honning fra de 120 kubene. Produktene selger de under merkenavnet Sunset, klingene likt gårdbrukerens eget etternavn. 

Begge honningslagene er etterspurte delikatesser i gårdsbutikker og lokale forretninger.

Det skal en del inntekter til for å dekke inn den kjempeinvesteringen de har gjort som birøktere. Hovedinntektskilden er rimeligvis selve honningen. Noe inntekt - og etter hvert mer - kommer av Lailas dronningavl. 

- Markedet verdsetter en god dronning til rundt 1.000 kroner stykket. Dermed åpner dronningavl også for salg til andre birøktere, forteller Laila. Det samme gjelder komplette bikuber. Nybegynnere får en flying start ved å kjøpe en ferdig utviklet bikube til rundt 6.000 kroner, forteller hun.

Så langt har de ikke satset på kubesalg. Men de åpnet for å selge et par da Sandefjord kommune i vår ville kjøpe.

– Biene lærer oss tålmodighet, respekt for liv og glede over de små tingene. Summingen fra kubene er kanskje den beste lyden vi vet om, sier Laila.