Av stortingsrepresentant Erlend Larsen (H)
Skjønt soldat: Norge hadde naturligvis ikke barnesoldater i 1940. Rolf Olav Hobæk søkte selv opp våre styrker og sluttet seg til dem, og tok del i kampene mot okkupasjonsstyrkene. Derfor er det riktig å kalle ham for soldat.
Hva var det som drev 14-åringen til å ta opp kampen mot nazistene? Var det barnslig overmot, eller hadde han et tæl i seg som vi sjelden ser i dag? Nazi-Tysklands brutalitet og iver etter å okkupere nabolandene var velkjent for de som fulgte med i tiden, og det må Hobæk ha gjort.
“Jeg er ikke gal, men jeg har fedrelandet kjært”.
Livet for ungdommen var hardere og fylt av helt andre krav den gang enn dagens ungdom møtes med. Det var helt vanlig at en på Rolf Olavs alder deltok i hardt gårdsarbeid eller dro på hvalfangst. Det kan ha gjort at han følte det naturlig å ta opp motstandskampen.
Rolf Olav Hobæk rømte fra sin familie på Veierland. Da han reiste etterlot han seg et brev som han festet til låvedøren. I brevet skriver han:
«Nå må dere ikke miste fatningen når jeg skriver at jeg drar til fronten. Jeg kan ikke orke lenger å høre på at de norske tropper kjemper for fedrelandets frihet. Angående den hjelpen dere taper med meg, kan dere erstatte med de reddharene og egoistene som ble sent hjem fra Heistadmoen, de er av det rette slaget til å gå og tråkke i dritt og møkk, bare de slipper krigen!!! Jeg er ikke gal, men jeg har fedrelandet kjært. Skal prøve og skrive straks jeg er fremme. Leve et fritt Norge! Farvel. Rolf.»
Skutt under rømning
Sjefen for infanteriregimentet som var forlagt på Heistadmoen ved Kongsberg, var nazist. Han satte opp avdelingen og overga den til okkupasjonsstyrken noen dager før Rolf Olav Hobæk skrev avskjedsbrevet.
Hobæk nådde de tyske linjene på Hadeland, hvor han ble tatt til fange av tyskerne og sperret inne på en gård. Utpå natten forsøkte han å rømme, men ble skutt under flukten.
Veierland var en del av Stokke frem til 1965, derfor står Rolf Olav Hobæks navn oppført på bautaen over de falne i Stokke sentrum. Det var 47 stokkesokninger som døde, mange av dem tjenestegjorde om bord på våre krigsskip som ble senket utenfor Narvik.
Det er 85 år siden Norge ble angrepet at nazi-diktaturet som hersket i Tyskland. Det er 80 år siden vi fikk vår frihet tilbake. I respekt for Rolf Olav Hobæk og alle de andre som gjennom historien har tapt sine liv for vår fred og frihet, skal vi gjør vårt for å ta vare på den freden og friheten vi i dag tar for gitt.
