Fra avdukingen av monumentet over Stokkes falne 7. september 1947. Foto: Hjørdis Sørensen

En komite bestående av tannlege Anders O. Meyer, sokneprest Broder Dahl og lektor Sverre Solum startet allerede sommeren 1945 arbeidet med å finne billedhuggeren som kunne utforme et monument til minne om de falne. Valget falt på et av Hedrum-kunstneren Hans Holmens to utkast.

Pengeinnsamling 

Støttet av formannskapet, startet komiteen en storstilt pengeinnsamling. I et opprop undertegnet av blant andre ordfører Anders Ellefsen, ble Stokkes befolkning oppfordret til å være med å realisere planen om et minnesmerke «som et synlig bevis for vår takk til dem som ofret det dyreste de eide: sitt eget liv», het det blant annet i oppropet.

Størrelse og utstyr ville være avhengig av beløpet som kom inn, «men det er meningen at det ikke bare skal bli en enkel bautastein med inskripsjon, men et vakkert monument utført av en kunstner, eventuelt med et lite parkanlegg.»

Et par år seinere var monumentet ferdig fra Holmens hånd. Etter vurdering av flere mulige steder, ble et punkt vest for kirkegården utpekt som det beste for minnesmerket. Komiteen rakk imidlertid ikke å sette området i den parkmessige stand de ønsket; blant annet hadde sommerens tørke vært et problem. 

Avduking ved forsvarssjefen

En storslått begivenhet ble det likevel da avdukingsdagen opprant i strålende solskinn og med flaggene veiene i toppen på hver eneste av Stokkes flaggstenger. I forkant hadde det nemlig vært et tema om man skulle flagge på hel eller halv stang. Men som «den takknemlighetens dag» det var, hadde Sverre Solum - til de som spurte - svart at flagget naturligvis skulle til topps.

Høytidsdagen åpnet med gudstjeneste i Stokke kirke, som for anledningen var fylt til trengsel. Der etter trakk de mange hundre tilstedeværende ned til parken. Monumentet var drapert med et stort norsk flagg. Avdukingen ble foretatt av en av krigsårenes aller fremste lederskikkelser, forsvarssjefen general Otto Ruge.

Forsvarssjefen framholdt i sin tale at minnesmerket ikke bare skulle hedre de falnes minne: «De har noe å si oss som peker fremover. De sier til hver enkelt: Dette var ikke siste gang Norge er i fare for å miste sin frihet», sa Ruge blant annet.

Kilde: Arv og Ætt 2007